Et portrett slik man tok det i 1860.
Sitt helt stille i 8 sekunder.
Alt skjer på telefonen din. Bildet ditt lastes aldri opp.
Lag et portrett slik man gjorde i 1860: en ferrotypi, ambrotypi eller dagerreotypi med mobilkameraet. Dette gratis våtplatefilteret simulerer kollodiumprosessen, så du sitter stille under eksponeringen og ser platen fremkalles.
Alt skjer på telefonen din. Bildet ditt lastes aldri opp.
En ferrotypi (tintype) er et kollodiumfotografi på svartlakkert jern, det vanligste portrettet på 1860-tallet, med varme grå-brune toner.
En ferrotypi er på jern, en ambrotypi på glass med svart bakgrunn (kjøligere, mykere toner), og en dagerreotypi er sølvspeilet fra 1840-tallet.
Som i den ekte våtplateprosessen tar eksponeringen flere sekunder; det er en del av uttrykket.
Ja, du kan lagre en kort video av platen som fremkalles, i tillegg til selve bildet.
Ja, gratis og uten registrering.
Et gratis verktøy fra Foto Jocković. Ingen registrering, ingen konto.
Under et ovenlysvindu i studioet trengte en plate 3–15 sekunder. Jo lenger du sitter, jo mer beveger du deg – og bevegelse blir værende på platen som et gjennomsiktig spøkelse.
Kollodiumprosessen (Frederick Scott Archer, 1851) var fotografien i oldeforeldrenes tid. I mørkerommet helte fotografen kollodium over en plate, gjorde den lysfølsom i et sølvnitratbad og satte den inn i kameraet mens den ennå var våt. Rett etter eksponeringen ble platen fremkalt og fiksert, og noen minutter senere var portrettet ferdig. En ferrotypi (tintype) lages på svartlakkert jern, en ambrotypi på glass med svart bakgrunn bak.
Begge er egentlig tynne negativer. Sølvet er lyst, så mot den mørke bakgrunnen fremstår bildet som et positiv. Det er også grunnen til at bildene er speilvendte, som et speilbilde.
Kollodium ser bare fiolett og blått lys, omtrent 380 til 500 nm. Rødt, oransje og gult registreres knapt. For platen er røde lepper, rosenrøde kinn og fregner nesten svarte, huden ser mørkere ut enn i virkeligheten, og blå øyne og blå himmel blir bleke, nesten hvite. Derfor ser folk på gamle portretter strengere og mer «værbitte» ut.
En plate hadde omtrent ISO 1. I et studio med ovenlys tok en eksponering 3–15 sekunder. Fotografen tok lokket av objektivet og talte. Bak den som ble fotografert, sto en hodeholder av jern. Den som beveget seg, ble værende på platen som et gjennomsiktig spøkelse.
Joseph Petzvals portrettobjektiv (1840) var rundt 20 ganger lyssterkere enn de første objektivene. Det er skarpt i midten og mykt mot kantene, og bakgrunnen «virvler» rundt personen. Kantene på platen er mørkere.
Alt beregnes på telefonen din. Bildet ditt lastes aldri opp.